Da var det over. Begravelsen vi lenge har ventet på. Det er så uvirkelig. Farfar vi har vokst opp med, lekt hos, lært av. Han er borte, for alltid.
Tirsdag 07.04 om morgenen våknet vi til meldingen, han var død. En hel uke har nå gått bort i kjedsomhet, sorg og venting. Det har vært så rart.
Begravelsen gjekk egentlig ganske fort, men samtidig utrolig sakte. Har egentlig ikke gått opp for meg skikkelig ennå, men å se den lille kista på kirkegulvet, og bli senket ned. Helt forferdelig å se på, hadde virkelig ikke ventet at det skulle være så vondt. Kan vertfall ikke bli mer virkelig enn å se kista forsvinne nedover, med vår kjære farfar i.
Ingen er som deg, du var så ubeskrivelig god. Vondt at det skulle ende slik, men du har det vertfall bedre der hvor du er nå!
Høyt savnet, aldri glemt, men alltid gjemt i våre hjerter.
Hvil i fred, vår Kjære Farfar! <3>
15/04.2009
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar